Erik Rønning

English version

Erik Rønning 1883 - 1976
(From Hedvig Johansen’s booklet about Rønningen and the people who lived there)

Erik was born 1983 and named after his mother’s father. He has himself told a lot from his life and upbringing in a report included in RØNNINGSPOSTEN 1985 and 1986. We know this has been read with interest by all, and here we only bring the highlights from that report.

Erik was active in a lot of areas, talented as he was in many trades.
One of his first jobs was being a herdsman in Øst-Fjergen, and he had his own joinery at Rønningen. Apart from that he took part in the works at Bruget (Meraker bruk). He assisted at the telephone service and as postilion.

But then came the year of 1900 with visitors from America; his grandmothers sister with husband., Lisbeth and Gudmund Brende. Lot of interesting news for a clever boy of seventeen, and uncle Gudmund suggested him returning back with them.

The journey was considerably longer than in our days, but at last they reached Sioux Falls, where Erik stayed the first winter, going to school while he was helping out at the farm.
Later he joined his sister Ingeborg in Minnesota, Ca 10 "mil" from Sioux Falls. He had a very nice stay there, learning the language by nature’s own method.
After that he contacted Ole Pynten (Ole Nustad as he now called himself; "Pynten" didn't quite fit in with the new language). Being in North Dakota, Erik went to school and did jobs as well. Working like this for 8 years, he was granted a year holiday. After gaining new strength he got himself a job in Norway.

During the years in America he got himself a good education, and and he also studied two years in Norway.

Now was the time to marry his Astrid Westby, which he had kept in touch with during his years away from his country. When the company he worked with, Union Co, started in Skien (a small town 2 hours south of Oslo) the newly married couple moved along.

Later the main office moved to Oslo and Erik and his family settled there.
After a while they settled permanently in Tonsenveien 33, a nice residential area. Erik retired in 1951, and he and Astrid got time to visit their son, Odd, who had met and married his relative Peg in America and made his home there. They also visited Meraker.

In Tonsenveien they shared the house with their daughter Anna, and her husband Knut and their three children.

Aunt Astrid suddenly died 18th of May 1968.
After that Erik had long stays with his son and his family in USA. He enjoyed himself, and wrote several letters to Rønningposten about his time there.

His last visit was in 1976. When he returned to Norway he was not well, and after a short period of illness, he died in July 1976, being then 93 years old.

Erik Rønning 1883 - 1976

(Tekstene bygger på beretningen om sitt liv som Erik skrev på slutten av 1970-tallet. Beretningen finnes i en trykket utgave hos Knut Erik Skarning. Den sto også på trykk i Rønningposten 1985 og 1986.

Erik ble født 28. juni 1883 i Meraker. Han vokste opp på gården Rønningen

Frantz, broren til Erik, begynte på skolen ett år før Erik. Men Erik spurte han ut om alt, og var godt forberedt da han hadde sin første skoledag. Skolen var ikke noe problem for Erik. Den gangen var skolen en puggeskole. Erik kunne nesten alle salmer i Landstads samebok utenat, alle elver i Norge og de store flodene i Europa. Barna gikk på skole annenhver dag, og syv år var obligatorisk.

Så var det forberedelser til konfirmasjon. En gang i uka gjennom viteren 1897. Erik hadde lang vei til presten, fra øverst i bygda til nederst i bygda. En tung tur, men han møtte mange på veien og ble kjent med mange. På selve konfirmasjonsdagen var det stort fremmøte, og etterpå hadde mor laget middag hjemme spesielt for han. Det var risengrynsgrøt med belegg av rømmegrøt. Etter maten gikk Erik rundt på tunet og tenkte på hva han skulle gjøre videre i livet sitt. Han måtte i alle fall tjene noen penger hvis han kulle kunne dra steder det var mulig å komme seg fram.

I Meraker hadde det lenge vært industri. Jernbanen kom i 1880, og det ble smelteverk for kobber og tresliperi.

I 1897 da Erik ble konfirmert skulle Meraker Brug bygge ny kraftstasjon ved Nustadfossen. Her fikk Erik jobb som telefonvakt under anleggsarbeidet.

Senere skulle Bruget bygge ut et annet vannfall lengere oppe i dalen, Turifossen i Koperåen. Ingeniør Ingstad, sønn av Helge Ingstad, skulle ta seg av denne utbyggingen. Han måtte kjøres med hest frem og tilbake til bostedet sitt, som lå nærmere Bruksgården, hver dag. Erik fikk jobben med å være kusk og å stelle med hest og kjøretøy. Det var en mils kjøring hver vei, og Erik syntes dette var en grei jobb.

Erik var også håndtlanger under Ingstads arbeid med å stikke ut en ny vei i forbindelse med anlegget. En dag ba Ingstad Erik om å ri ned i dalen og hente noe han hadde glemt. Erik, som aldri hadde sittet på en hest, tenkte dette skule bli en fin tur. Men han syntes etter hvert at hesten gikk litt sakte, og forsøkte å få opp farten. Den hesten kunne ikke trave, og satte bare av sted med store byks. Hesten hadde ikke sadel og Erik klamret seg til halsen på hesten. Han forteller at dette var ren tortur, og han brukte nokså lang tid på turen. Ingstad lurte på hvorfor det hadde tatt så lang tid, og Erik sa at ingstads kone hadde somlet med å finne frem det han skulle hente. Han håpet Ingstad ikke hadde for vane å fortelle alt fra arbeidet til sin kone.

I et av uthusene hjemme hadde Erik laget sitt eget snekkerverksted, "Mitt verksted". Han hadde alltid likt snekring og hadde skaffet seg en del kunnskap gjennom sløydundervisning på skolen og gjennom egen erfaring. Det var sjelden han fikk tak i passende materialer, og måtte ofte høvle og høvle for å få plankene så tykke som de skulle være. I dette verstedet drev han med litt privat trearbeid på si hele tiden.

På forsommeren 1900 kom det besøk fra Amerika. Det var Lisbet og Gudmund Brende som hadde utvandret i 1867, og som ikke hadde vært hjemme siden da. Lisbet var søster til Eriks mor.

Gudmund hadde arbeidet med snekring selv og ble imponert over verkstedet til Erik. Erik hadde bl.a. skaffet seg en del verktøy av amerikansk opprinnelse, og var flink til å bruke disse. Etter samtaler med foreldrene endte det med at Erik ble med Brende over til Amerika, og skulle få bo hos dem til han hadde funnet arbeid der borte. Erik var da17 år.

Reisen gikk først til Oslo, så over til Hull med båt, og så til Southampton med Tog. Erik syntes det var spennende å reise med tog, og på en stasjon gikk han av for å se seg om. Hjemme i Meraker var det slik at de ringte med en bjelle når toget skulle gå videre, men slik var det ikke i England. Erik fikk så vidt kastet seg på siste vogna, og Brende satte i gang en større leteaksjon. Alt gikk bra og Erik ble mer reisevant etter hvert.

Det ble en lang båttur over til New York. Her måtte de innom Castle Garden for kontroll (Erik skriver selv at de var innom Castel Garden, men på artikler om Castle Garden står det at Ellis Island overtok kontroll med innreisende i år 1892, og Erik står i arkivet for Ellis Island. Her står det opplysninger om båten han reiste over med og passasjerene).

Hos Brende skulle Erik stelle i fjøs og stall, og han skulle dessuten gå på skole å lære engelsk.
Om høsten skulle han være med på treskinge hos naboen og tjene litt på det. Men her var han uheldig og fikk venstre tommel inn mellom noen tannhjul i treskemaskinen slik at tommelen ble litt kortere. Senere vokste det ut en negl, men han ble hemmet i arbeidet. Han tjente ikke noe på tresking det året og kunne ikke arbeide i fjøs og stall. Nå passet det å besøke søsteren Ingeborg Illian som bodde i Tracy i Minnesota, 10 mil rett øst for Sioux Falles. Her bodde Erik en stund og hadde det fint. Det var 10 år siden han hadde sett søsteren. Barna hennes satte pris på å ha en ordentlig onkel hos seg, og det ble lett for Erik å lære engelsk etter naturmetoden. Erik lærte fort.

Erik hadde korrespondert med en tidligere venn, Ole Pynten, som nå var leder for et trelastfirma i Velva i Nord Dakota. (Ole Pynten kalte seg nå Ole Nustad, et navn som passet bedre der borte). Erik reiste til han og fikk jobb om våren.
Han arbeidet hos Ole hele sommeren, og syntes han hadde det fint, men om høsten dro han til Fargo i Nord Dakota for å ta et kurs ved Aakers Business College (Vinteren 2003 - 2004). Han tok en god eksamen neste vår.

Tilbake i Velva fikk han jobb hos Ole Pyntens etterfølger og ble overflyttet til Williston (2003 - 2004), nær grensen til Montana. Her var han i sommerhalvåret før han igjen reiste til Fargo, denne gangen for å lære stenografi. Etter å ha gått på kurs gjennom vinteren fikk han jobb som engelsk stenograf ved et privat jernbaneselskap ved Devils Lake i Nord Dakota. Her trivdes han og ble værende et par år.

«På den tiden begynte klimaet å tære på meg», skriver Erik i sine memoarer (det må ha vært i 1908). Han ble tynn og "skranglete" og fikk innvilget ett års ferie. Han reiste direkte hjem til Meraker der han kom til hektene igjen ganske snart, men bestemte seg for å bli værende i Norge.

Erik var blitt godt kjent med Astrid Westbye før han reiste til Amerika, og brevvekslet med henne hele tiden. Erik sendte lange brev til Astrid, og han var ofte ganske poetisk.

Da Erik kom hjem fra Amerika i 1908 traff han Astrid igjen, og de ble kjærester.
Men Erik måtte også tenke på å få mer utdannelse. Våren 2009 gikk han på skole i Tronhjem og bodde da i Bersvendsveiten 5.

Høsten 2009 begynte Erik på Otto Treiders Handelskole i Kristiania

Fra 1.mai 1910 til 30.september 1913 hadde Erik post ved Forenede Papirfabrikker i Drammen.

Astrid og Erik giftet seg 30. september 1913.

Forenede Papirfabrikker ble overtatt av Union Co, og Erik fikk 1. oktober 1913 post i Skien der Union hadde sitt hovedkontor.
De nygifte måtte først bo på hotell, men fant snart er rimelig hus i utkanten av byen, i Ole Kallems gt. 32.
Deres første barn, Anna Sofie, ble født i Skien

På grunn av mange forandringer innen forretningslivet under krigsårene 1914 – 1918, flyttet Union Co sitt hovedkontor til Oslo. Erik og familien flyttet med (oktober 1915). Anna var da litt over et år gammel.

Først bosatte de seg på Majorstuen, i Majorstueveien 38, men flyttet i november 1916 til Tonsenveien. 33 på Grefsen der de bodde siden. Dette huset var da ganske nytt. Det ble bygget i 1912.

På grunn av endringer ved Union flyttet Erik til Skien desember 1935, mens Astrid og Odd fortsatte og bo i Tonsenveien 33. Anna flytte antagelig til Skien litt senere enn Erik, kanskje i Januar 1936. Fra sommeren 1936 flyttet også Astrid til Skien. De bodde i Rektor Ørns gt. 35, 1. et.

Astrid og Erik flyttet tilbake til Tonsenveien. 33 november 1940. De bodde i 2. et. mens Anna, Knut og Turid
bodde i 1. et. Da hadde 2. verdenskrig startet og Norge av okkupert.
I haven på Grefsen dyrket de diverse matplanter og tobakk, og de hadde høner, geit og kanin som husdyr.

Sommeren 1952 reiste Astrid og Erik over til Amerika for å besøke sønnen Odd, som hadde giftet seg med en amerikans dame, Peg Lynch. De var da bosatt i Stamford i Connecticut i USA.

I 1958 reiste de igjen over til Amerika, denne gangen for å feire Eriks 75-årsdag. Peg og Odd hadde da flyttet til Fairfield i Connecticut der de hadde et flott hus med stor hage. Også denne gangen ble det bilturer bl. a. til Shenandoah National Park, Niagara Falls Park og til Syracuse hvor Odd hadde studert.

Etter turen til Amerika valgte Erik å overføre huset i Tonsenveien til Anna og Knut som bodde i 1. etasje, men Astrid og Erik hadde bruksrett til rommene i 2. etasje. Astrid og Erik tok nå livet med ro, Astrid var i perioder ikke helt kjekk, og det ble ikke flere turer til Amerika for de to sammen. Men Odd og familien kom flere ganger på besøk.

Astrid døde natt til 18 mai 1968. Astrid hadde vært tilsynelatende frisk 17.mai, og hadde vært med på selskapelighetene. Men om morgenen 18 mai merket Erik at hånden hennes var iskald, hun var død.

Kort tid etterpå flyttet Erik midlertidig over til Odd og Peg i Amerika. Mens han var der flyttet Peg og Odd fra Fairfield til Becket i Massachusetts. Odd arbeidet ved Beloits Corporation i Dalton, nær Pittsfield, og hadde lenge hatt en leilighet i Dalton der han bodde når han arbeidet. Det ble etter hvert slitsomt å være ukependler, og det var grunnen til at de flyttet til Becket som lå nærmere Dalton.

Høsten 1974 Tok Erik en ukes ferie og besøkte sin søster Mary i Yakima i Washington. Han besøkte også sin niese Evelyn i Seatle. Videre reiste han en tur til sin nevø Arthur Rønning i California og niesen Elisabeth Anderson i Sacramento. Etter 10 dager reiste han tilbake til Becket.

Erik reiste hjem til Norge igjen til Norge i 1973 og hadde der en fin tid sammen med familien.

I 1976 tok Erik igjen en tur til Amerika, men følte seg ikke bra. Han kom tilbake ganske snart.

Erik døde i Tonsenveien på Grefsen i 1976, 93 år gammel.